Ikke kunstner...

Det står "maler" på min profil, men retter opp den misforståelsen før den oppstår: Jeg er ikke kunstner, ingen utstillinger med kanapeer og champagne for meg, hehe!
Jeg er ansatt hos en "Santonnier" - en provençalsk julekrybbemaker, og sitter hele året og maler store og små figurer til julekrybben. Det spesielle med den provençalske krybben er at Jesusbarnet nesten er en bifigur! Man setter opp en hel landsby med landskap, hus, dyr, personer og personligheter; reelle, litterære eller symbolske, alle i provençalske drakter.

Jeg er så heldig at jeg har hjemmeatelier - og det er i skrivende stund pakket i bagasjerommet. Jeg skal nemlig DIT - til huset mitt, hjemmet mitt, paradiset altså!
Og skal ta masse bilder!

Fingrene funker!

Jeg kan jo ikke sitte stille uten å ha noe i hendene ... og jeg må jo trene opp fingrene igjen.
Jeg hadde litt lavendel igjen som jeg blandet med ris; og da fikk jeg akkurat nok til å fylle en liten pute!

Har lenge villet fylle tøydyr med erter, linser, ris; det gir en veldig behagelig effekt når man klemmer på dem, men vet at det er å skape trøbbel for meg selv. Her i de "varmere strøk" i hvert fall, blir det som å be om å få midd, møll og jeg-vet-ikke-hva!
Etter hva jeg har hørt, skal lavendel visstnok virke frastøtende på insekter og utøy, men jeg tror ikke på sånt uten å ha prøvd det selv, så her er anledningen til å teste, med ris som "åte". Skal henge den i garasjen eller vedskjulet, og får den dyr, så er det bare å brenne hele greia, for så å gå fort og se glad ut!
Ha en god fredag!

Helt kenguru!

Sting er fjernet og skinne brukes bare om natten! Nå må hånden aktiveres, eneste grense er smerter. Her er man pålagt å holde seg hjemme mellom 9 og 4 når man er sykemeldt, så jeg har skurt spiskammerset som sto og ropte at det var skittent på de øverste hyllene - jeg var veldig forsiktig, men, åh, så tilfredsstillende det var!

Det blir dog en del tid i sofaen, så kaninen, unnskyld: RÅDYRET,  har fått armer og ben. Alt er fylt med lavendel; jeg ville ha en annerledes vri på dufteposene.

Den ser litt lei seg ut ... men jeg avskriver meg alt ansvar; denne greia er blitt til av seg selv! Og er kanskje egentlig en kenguru?

Kanin? Hvilken kanin?

Nå begynner jeg å bli litt lei. Tenker bare på å vaske hender ordentlig! Gni shampo i håret med begge hender! Og *piuuuh* gi Thor et bad! Han som absolutt IKKE vil bli klappet på hodet av hånd med skinne, han skulle bare visst hva som venter ham så snart jeg kan ta av den skinnen og kan ha hånden i vann...

Men, siden jeg sitter og fyller et tøydyr med lavendel, får han ligge med hodet på fanget mitt likevel. Hele stuen dufter av lavendelen, og den dekker NESTEN over dunster av hund som burde bades.

Jeg skulle ønske Alma Lynne hadde gitt ut en bok om interiøret sitt, aller helst med mønster til de nydelige tøydyrene hun lager. Jeg har søkt overalt, men finner bare korsstingsmodeller av henne. Jeg fikk denne boken i gave for, hm, 16 år siden:

Jeg kan ikke holde i noen heklenål ennå, men synål går bra, så for å ikke føle meg helt unyttig, ville jeg prøve å lage en liten tøykanin av den typen Alma Lynne har avbildet i boken sin:

Prøver å finne frem til et mønster på engenhånd, prøver og feiler. Feiler egentlig ganske mye. Har fått gnagsår av skinnen, men det er lovlige smerter, helt i orden, jeg gir ikke opp. Aldri.

Sa jeg kanin? Jeg mente selvfølgelig RÅDYR! Det var et RÅDYR jeg ville lage! Det blir nøyaktig slik jeg hadde bestemt fra begynnelsen. Nemlig. Akkurat som headingen på bloggen.

Det blir nok en kanin etterhvert, enn så lenge er det bare å gå fort og se glad ut!