Snegler er faktisk godt!

Det første spørsmålet du vil få fra en franskmann er: "Hva spiser dere i Norge?" Garantert.  ALT dreier seg om mat, og skjer det noe, så skjer det rundt et matbord, til nød på kjøkkenet. Si meg hva du spiser, så ser jeg hvem du er.

Ikke si: "Husker du den fjellturen da jeg datt og slo pusten ut av meg?" Nei, du må si: "Husker du den fjellturen hvor vi spiste en fantastisk kålsuppe etterpå, på en kro hvor eieren hadde vært chef på "Norway"?  Da får du svar.

Mat er kunst. Alt du trenger er en gaffel.

De sier selv at ALT er spiselig, bare det er vel tilberedt.

En oppskrift mens jeg venter

Jeg sitter og veeeeenter  på en sykepleier som skal komme på et ubestemt tidspunkt i ettermiddag for å fjerne stingene i hånden. Åh, jeg gleder meg til å VASKE HENDER SÅ DET FRÅDER, vaske håret med BEGGE HENDER, og ikke minst: ta meg av en viss hund som LUKTER PY!

Her er i hvert fall oppskriften på lørdagens ferskenterte: 
Det er en sånn "bare å bjore i hop", selvkomponert oppskrift, så den går etter "øyemål", men er enkel og kjapp...
Bruker ofte ferdigdeig, men da alltid med SMØR. Praktisk ferdig kjevlet og  ferdig utstyrt med bakepapir.

Kle formen med deigen, og strø over malte mandler. Det forhindrer at deigen blir bløt av frukten.
Legg utover hermetisk frukt, og strø igjen over med malte mandler.

I en bolle blander du tre egg med tre- fire-fem(?) store ss. crème fraîche, tre ss. sukker, og noen ts vaniljesukker.
BLAND; ikke visp, ellers blir det bobler. Hell blandingen over frukten. Pleier som regel å strø noen mandelflak på toppen, men det var det tomt for denne gangen; alltid noen som "mauler" kakepynten her i huset...

Stekes midt i ovnen på 180° i 35 - 40 min. eller til den er gyllen.
I min andre ovn, "der nede", stekes den med varmluft på "full guffe" (fordi termostaten ikker er helt som den var), og da tar det bare 15 min.

Tarte aux Pêches

Det vokser et ferskentre i min hage, og som visstnok skal være grodd av seg selv fra en ferskenstein. Det gir en del frukt; de er små og flekkete, men er fantastisk søte. I fjor begynte jeg å legge dem på glass. Begynte så freidig med å skolde og skrelle, men gikk lei, og la dem bare ned med skinnet på.

Jeg trodde det skinnet ville være litt ekkelt, men i min selvkomponerte ferskenterte merker jeg det ikke i det hele tatt, så jeg la fersken på glass i år også, uten å styre med skrelling.

I dag er jeg så stolt av meg selv; jeg har nemlig bakt ferskenterte! Ikke at å bake er noen bragd, bragden for meg er at jeg jo bare har én brukbar hånd for tiden; DEN VENSTRE ...


Måtte få hjelp av mon chéri til å hamle opp med syltestrikken, men resten fikk jeg til helt alene, så det går framover!

Ops, måtte ha litt hjelp til å ta den ut av ovnen også...men NÅ er det lørdagskveld!

Bon appetit!

*Note to self: ta bilde uten blits neste gang, enn så lenge; bare gå fort og se glad ut!