Blåmann, blåmann...

Jeg har vært en "blåmann" så lenge jeg kan huske, elsker blått i alle nyanser. Han her var kanskje noe av det første jeg kunne se?

Blåklokker er yndlingsblomsten min

Har ENDELIG fått noen i hagen som ikke bare ble fôr for iberiasneglene; har plantet dem HØYT! Og iberiasnegler er ORANSJE! Beurk!

-----

Har én eneste vegg i hele huset som kan tapetseres. Den var ny og blå da vi kjøpte, og jeg hadde ingen problemer med å innrette meg og innrede etter den.

Vi må opp på lille-hemsen, og på vei opp trappen treffer vi disse to som jeg fikk i gave for lenge siden...

   

Er de ikke søte?

Det er bare at ...

HVORFOR SKJER SÅNT ALLTID HOS MEG ?

 (husnisser? troll? onde ånder?)

 

----

Jeg fikk masse lavendel i år, og har hatt dilla på å sy alle mulige former for lavendelposer. Har hatt problemer med karpaltunnel-syndrom, og var ganske så redusert innenfor håndarbeider og broderier før operasjonen i høst. Så denne sommeren trøstet det veldig å kunne sy enkle hjerter, små puter, nøkleoppheng og kaniner, eh-  rådyr, som jeg stappet med lavendel. Det tar litt av når jeg får dilla, så jeg har drøssevis - overalt! 

Ett blårutete hjerte på hver side av døren...    

Noen som kjenner igjen et gammelt dynetrekk de ga bort en gang, kanskje?

Møblene er litt gammelt med et strøk hvitt og noen nye, billige hastverk-kjøp, men nøden var for stor for oppbevaringsplass til å kunne vente til jeg fant den perfekte skatt.

Ett stk. blårutete hjerte over sengen...
Jeg hadde til å begynne med sengen rett under takluken, for jeg likte så godt å titte opp i stjernehimmelen når jeg la meg!  Såå romantisk!  DET varte bare til det første store regnskyllet...

Fotografiet over den lille kommoden er av bjørnespor i snøen i Pyrénéene. Perfekt blåskjær!
Jeg kjenner altså noen, som kjenner noen som NESTEN har sett bjørnen - på ordentlig! På fransk er det et uttrykk : "å kjenne mannen som kjenner mannen som har sett bjørnen" betyr at man gjentar rykter man har hørt fordi man tror blindt på dem.

Jeg hadde sett for meg et vattert sengeteppe i  hvitt, eller patchwork i hvitt og blått, og hadde sett det før ....  men jeg ER jo ikke impulsiv !  (river seg i håret)
Jeg er dreven i håndarbeid, men akkurat patchwork er noe jeg IKKE får til selv  (skal prøve på nytt - snart, mumle, mumle...) ...  så da ble det hekleteppe ...

Oppskriften fant jeg i et gammelt ukeblad, og jeg kjøpte garnet samme dagen jeg fikk diagnose om VENSTRE håndledd. Det tok nøyaktig to år å hekle, det gikk fint selv - og spesielt -  under rekonvalens med masse tid, og det var akkurat ferdig da jeg fikk diagnose om HØYRE håndledd - litt vanskeligere.  Men det er over nå!

(Note to self : NESTE GANG FESTER DU TRÅDENE UNDERVEIS ! ! !) 

Jeg skal fôre det så snart jeg finner noe i den rette blåfargen.

Diagrammet til dette korsstingbroderiet fant jeg også i et gammelt ukeblad. Jeg sier IKKE at ukeblader var "SÅ mye bedre før, altså", for jeg er stygt redd for at det sier mer om meg selv enn om ukeblader. (men jeg tenker det veldig høyt)

Jeg elsker glansbilder, men synes å dekorere med det blir litt voldsomt. Jeg sniker dog inn noen av dem her og der. Her har jeg ikke brukt découpage-lim. Pennalene er malt med akryl, så banalt tapetlim fungerer helt fint. Har latt det tørke før et strøk med matt lakk.

En hvit gardinring, og vips ble det en uro av tre stk. blårutete lavendelhjerter  ...

Da vi var små, hadde syrran og jeg sånne påskeegg i papp, og vi elsket dem! Dessverre er jo ikke papp så veldig holdbart ... selv om jeg skal vedde på at hun fremdeles har sitt!  (Pfff, mitt var større enn ditt, altså!)

Jeg fant disse to på en bruktbutikk,  (den som ble nedlagt, argh) og de er i metall! Jeg smeltet helt; de har så søte motiver, måtte ha dem! (hæ? hvilke prinsipper?)

Sist, men ikke minst, må jeg ha med litt blått som henger til tørk i kjøkkeninngangen : 

 (og der henger det  ...  næmen  ... et lavendelhjerte, gitt ... )

 

Og så må jeg ha med meg siste rest av blått fra hagen...

(og "hullet" etter Chéris knall og fall fra stigen)

 

 Det er et blodslit, og ikke minst kostbart å holde Hortensiaen blå, jordmonnet her gjør dem rosa, men jeg eksperimenterer med kjerringråd og google-råd, så får vi se til våren om jeg slipper unna de dyre kjemikaliene.

Bildene er fra tidlig oktober - det er grått med blåst og regn her i "de varmere strøk" også nå!

Og velkommen til Kristin! Takk for at du også vil følge bloggen min! Guri meg; TRE følgere! 

Må bare si fra at jeg er helt vanlig, altså, med et helt vanlig liv, på grensen til banalt, (les kjedelig), drikker champagne  bare til jul og sånn, OK?

Ubehandlet

Da min mamma traff min pappa hadde hun en flott vevd jakke som jeg har tatt vare på.

Med en gammel, patinert kleshenger (sannsynligvis håndstjålet fra et hotell for lenge, lenge siden) ble den hengt opp på veggen på soverommet, og ble fargebestemmende for resten av innredningen.

(Og selvfølgelig er lommene stappet med møllmiddel; jeg har fobi mot ekle dyr)

 Dette sengeteppet drev min svigermor og broderte da jeg giftet meg, - for snart tretti år siden. Men hun gikk lei av det, og gjorde aldri ferdig de heklede remsene, så jeg fikk det, mot løfte om å gjøre det ferdig. Paradoksalt nok var det frynsene, som knapt synes, som tok lengst tid!



Det er trangt på begge sider av sengen, så jeg har ikke plass til vanlige nattbord, men en transportdunk, som fremdeles dufter av kanel, og en gammel kasse, som ikke dufter av whisky, gjør nytten.

 Kassen er lekker, men en lesehest som meg må ha mere plass å legge fra seg lesestoff på, så en gammel sildetønne fikk også plass her. (Selvfølgelig har jeg "pyntet", normalt ligger det ca. en meter høy stabel der.)

Jeg har ingen sengegavl, og en tradisjonell seng vil ta altfor mye plass, men jeg har sett mange spennende løsninger på diverse blogger, og vurderer å stjele noen idéer... Det ser så nakent ut med bare lavendelposer over sengehodet, og uten sengegjerde har både madrass og hodeputer tendens til å skli, og før du vet det står du på hodet og sover!

(Vær så snill å beundre de frynsene; det tok meg TO ÅR å hekle dem!)

(Jada: jeg ser at den gardinen må byttes - hvorfor må jeg ta bilde for å se det?)

Det er dårlig plass akkurat der sengen må stå, (er det sånn at arkitekter aldri rer opp senger?) men rommet er L- formet, så det er plass der til det sminkebordet  jeg ikke har, hehe! Så snart jeg finner det, skal det stå her :

Noen ville kvitte seg med denne gyngestolen, og jeg måtte jo redde den, men i farten tenkte jeg ikke på at alle gulv i første etasje er fliselagte; "ruglete" å gynge på, føles som om tennene detter ut!
Så enn så lenge står den her og tiltrekker seg kleshauger som for anledningen er ryddet bort.
Og tilfeldigheter fryder også; den har nesten samme trekk som gardinene, er det mulig, liksom? Gardinene er fra en av mine tidligere leiligheter, men når man har flyttet 16 ganger, lærer man seg noen gardintriks; lag dem alltid lange, så kan de brukes overalt; greit å ha noe mens man leter etter noe bedre.

Tusen takk til alle som har gitt meg så hyggelige kommentarer, jeg blir helt overveldet! Og god helg til dere!