Blåmann, blåmann...

Jeg har vært en "blåmann" så lenge jeg kan huske, elsker blått i alle nyanser. Han her var kanskje noe av det første jeg kunne se?

Blåklokker er yndlingsblomsten min

Har ENDELIG fått noen i hagen som ikke bare ble fôr for iberiasneglene; har plantet dem HØYT! Og iberiasnegler er ORANSJE! Beurk!

-----

Har én eneste vegg i hele huset som kan tapetseres. Den var ny og blå da vi kjøpte, og jeg hadde ingen problemer med å innrette meg og innrede etter den.

Vi må opp på lille-hemsen, og på vei opp trappen treffer vi disse to som jeg fikk i gave for lenge siden...

   

Er de ikke søte?

Det er bare at ...

HVORFOR SKJER SÅNT ALLTID HOS MEG ?

 (husnisser? troll? onde ånder?)

 

----

Jeg fikk masse lavendel i år, og har hatt dilla på å sy alle mulige former for lavendelposer. Har hatt problemer med karpaltunnel-syndrom, og var ganske så redusert innenfor håndarbeider og broderier før operasjonen i høst. Så denne sommeren trøstet det veldig å kunne sy enkle hjerter, små puter, nøkleoppheng og kaniner, eh-  rådyr, som jeg stappet med lavendel. Det tar litt av når jeg får dilla, så jeg har drøssevis - overalt! 

Ett blårutete hjerte på hver side av døren...    

Noen som kjenner igjen et gammelt dynetrekk de ga bort en gang, kanskje?

Møblene er litt gammelt med et strøk hvitt og noen nye, billige hastverk-kjøp, men nøden var for stor for oppbevaringsplass til å kunne vente til jeg fant den perfekte skatt.

Ett stk. blårutete hjerte over sengen...
Jeg hadde til å begynne med sengen rett under takluken, for jeg likte så godt å titte opp i stjernehimmelen når jeg la meg!  Såå romantisk!  DET varte bare til det første store regnskyllet...

Fotografiet over den lille kommoden er av bjørnespor i snøen i Pyrénéene. Perfekt blåskjær!
Jeg kjenner altså noen, som kjenner noen som NESTEN har sett bjørnen - på ordentlig! På fransk er det et uttrykk : "å kjenne mannen som kjenner mannen som har sett bjørnen" betyr at man gjentar rykter man har hørt fordi man tror blindt på dem.

Jeg hadde sett for meg et vattert sengeteppe i  hvitt, eller patchwork i hvitt og blått, og hadde sett det før ....  men jeg ER jo ikke impulsiv !  (river seg i håret)
Jeg er dreven i håndarbeid, men akkurat patchwork er noe jeg IKKE får til selv  (skal prøve på nytt - snart, mumle, mumle...) ...  så da ble det hekleteppe ...

Oppskriften fant jeg i et gammelt ukeblad, og jeg kjøpte garnet samme dagen jeg fikk diagnose om VENSTRE håndledd. Det tok nøyaktig to år å hekle, det gikk fint selv - og spesielt -  under rekonvalens med masse tid, og det var akkurat ferdig da jeg fikk diagnose om HØYRE håndledd - litt vanskeligere.  Men det er over nå!

(Note to self : NESTE GANG FESTER DU TRÅDENE UNDERVEIS ! ! !) 

Jeg skal fôre det så snart jeg finner noe i den rette blåfargen.

Diagrammet til dette korsstingbroderiet fant jeg også i et gammelt ukeblad. Jeg sier IKKE at ukeblader var "SÅ mye bedre før, altså", for jeg er stygt redd for at det sier mer om meg selv enn om ukeblader. (men jeg tenker det veldig høyt)

Jeg elsker glansbilder, men synes å dekorere med det blir litt voldsomt. Jeg sniker dog inn noen av dem her og der. Her har jeg ikke brukt découpage-lim. Pennalene er malt med akryl, så banalt tapetlim fungerer helt fint. Har latt det tørke før et strøk med matt lakk.

En hvit gardinring, og vips ble det en uro av tre stk. blårutete lavendelhjerter  ...

Da vi var små, hadde syrran og jeg sånne påskeegg i papp, og vi elsket dem! Dessverre er jo ikke papp så veldig holdbart ... selv om jeg skal vedde på at hun fremdeles har sitt!  (Pfff, mitt var større enn ditt, altså!)

Jeg fant disse to på en bruktbutikk,  (den som ble nedlagt, argh) og de er i metall! Jeg smeltet helt; de har så søte motiver, måtte ha dem! (hæ? hvilke prinsipper?)

Sist, men ikke minst, må jeg ha med litt blått som henger til tørk i kjøkkeninngangen : 

 (og der henger det  ...  næmen  ... et lavendelhjerte, gitt ... )

 

Og så må jeg ha med meg siste rest av blått fra hagen...

(og "hullet" etter Chéris knall og fall fra stigen)

 

 Det er et blodslit, og ikke minst kostbart å holde Hortensiaen blå, jordmonnet her gjør dem rosa, men jeg eksperimenterer med kjerringråd og google-råd, så får vi se til våren om jeg slipper unna de dyre kjemikaliene.

Bildene er fra tidlig oktober - det er grått med blåst og regn her i "de varmere strøk" også nå!

Og velkommen til Kristin! Takk for at du også vil følge bloggen min! Guri meg; TRE følgere! 

Må bare si fra at jeg er helt vanlig, altså, med et helt vanlig liv, på grensen til banalt, (les kjedelig), drikker champagne  bare til jul og sånn, OK?

Halloween?

Halloween har sneket seg inn her i Frankrike også, men har ikke fått god nok grobunn til å slå ut den allerede eksisterende tradisjonen som er sterk og veldig viktig for mange.  Men 1. november er helligdag her, så en anledning for litt kostymer og "trick or treat"  kvelden før er det definitivt.
For katolikker er 2. november  dagen for å minnes de avdøde  og alle bruker allehelgens-fridagen til å stelle og pynte gravstedene.  Alle kirkegårdene her har i løpet av helgen blitt fullstendig dekket av en overflod av blomster, og spesielt krysantemum.

Siden krysantemum blomstrer på denne tiden har den blitt ideell å bruke til denne tradisjonen. Men det har også gjort at blomsten automatisk assosieres med død og begravelse. Selv ordet "krysantemum" har blitt synonym med død. Jeg synes det er litt synd.

 Gi for all del ikke en krysantemum som vertinnegave i Frankrike; MEGET upassende! 

En gang fikk jeg en i gave, men av en japansk venninne; mannen min var sjokkert, helt til jeg forklarte ham at krysantemum betydde noe helt annet for henne: keiserens blomst; en ære å forære!

  Mange synes jeg er underlig som pynter hjemmet mitt med denne blomsten.

Jeg synes bare det er en vakker blomst med uendelige fargevariasjoner som fortjener å bli beundret. Noen ser også rart på meg når jeg sier at kirkegårdene er fantastisk vakre i sin blomsterprakt akkurat nå. Det gjør ingenting; jeg synes det er fint å hedre sine kjære med skjønnhet.

Og akkurat dette eksemplaret av arten har faktisk gjort at jeg tror jeg begynner å like lindegrønt, trodde ikke det skulle være mulig!

Og velkommen til Anne!

Nyttårsforsettet

Har som forsett at jeg alltid skal ha nyttårsforsetter som er enkle å utfylle. Årets var å plante et epletre, og trodde at det skulle være en grei sak. Hå, hå, hå så fornøyd med nyttårsforsettet sitt, se på meg som får til alt jeg planlegger!

Dessverre hadde jeg også planlagt at karpalkanal-syndromet i høyre hånd skulle bli bra av seg selv. Host, host. 

Onde tunger kaller bilen min for "fingerbølet"! Onde tunger har ikke skjønt poenget!

Jeg pleier ikke være mye avhengig av mannlig hjelp, men med den karpalkanalen som måtte åpnes kirurgisk, var jeg redusert til  en litt sånn "inspiserende" rolle; "nei, det er ikke dypt nok, vidt nok, er du ikke glad for at du får være med å plante epletre? "

Denne lille kjerra kostet meg det hvite ut av øyet, eller skinnet av baken, som det heter på fransk, men den er genial til å drasse med seg tunge ting når jeg tar av veggene. Er kanskje egentlig et leketøy...

Sånn ser den ut med veggene på...

Og der var årets nyttårsforsett utført!

Velkommen!

Dette har jeg egentlig ikke tid til, midt i arbeidstiden, men noen ganger må man gripe øyeblikket. Benyttet en liten pause til å titte inn i blogglandia, og oppdager at mitt rare, skeive univers uten sammenheng har fått en følger! Jeg var allerede overrasket over at flere personer hadde kommentert hos meg, men en følger! Å titte på bildene fra Husmannsplassen i Hidlesund er som å reise til et sted i et eventyr ... VELKOMMEN!

 Blåklokken er yndlingsblomsten min, og den står her og sier velkommen til Hjørdis!