Pages

søndag 23. oktober 2011

Gult

Blogglandia er fascinerende, inspirerende, tankevekkende og - (ops, så har jeg sittet her i tre timer -) tidkrevende.

Men ikke minst er det lærerikt. Jeg blar igjennom andres bilder, leser om andres liv, og lærer masse om meg selv.
For det første; jeg trodde jeg var den eneste i verden som hadde en sånn:


Hehe, jeg har sett den to ganger allerede, og jeg har ikke vært igjennom såå mang blogger heller! Men det gjør meg så glad å treffe på den hos andre, vet ikke hvorfor...

Og jeg ser at jeg gjør ting bakvendt når det gjelder stil og farger - i hvert fall hvis man vil følge en trend eller være konsekvent. Men jeg klarer ikke følge trender, og konsekvent stil er noe jeg bare beundrer hos andre.

Jeg får hang-ups, og føyer meg etter dem; gyngehesten er gul, ergo må jeg ha gult?   
JA!
Disse er jo også gule:

Og de var kastet! Noen måtte jo redde dem! 

Så oppdaget man at de var "trendy" innen fransk landstil, og gikk for ågerpriser på antikvitetsmesser. Da ville plutselig noen ha dem tilbake!     .................................................!!!
Ha - ha - ha,  ring politiet! 

De tilhørte Mon Chéri sin bestemor, og ble brukt til sylting av and og gås. Og de passer veldig godt fargemessig sammen med gyngehesten.
Og når jeg først hadde gult, måtte denne få plass på kjøkkenbjelken

Den er jo så genial at den er et alibi i seg selv for å ha innslag av gult!

 Er jeg så konsekvent at jeg følger mine egne prinsipper? Ja; boksen står ikke bare til pynt, den brukes. Her nede må alt være i bokser, ellers går det udyr i det.

Er jeg så konsekvent at jeg følger mine egne prinsipper? Nei, selvfølgelig ikke! 


Den gule boksen med sennepspulver ytterst til høyre kjøpte jeg bare fordi den er gul og kul. Og den står der bare til pynt og må vaskes like regelmessig som resten. Kommer aldri til å bruke sennep i pulverform! Unntatt hvis den vestlige kultur går under og Dijon-sennep ikke produseres lenger. Så der står den boksen og beviser at jeg er godt forberedt. Sånn i tilfelle verdens undergang.

6 kommentarer:

  1. Så artig å se hesten din.
    Ganske lik min. ;)
    Min var rød med gule meier. ;)
    Jeg har malt min hest og noen mener jeg har ødelagt den..
    men for meg ble det et valg om å stue den ned i kjelleren ( der den har stått i alle år ) eller male den og ha den fremme. :)
    Jeg angrer ikke! :):)
    Fine bokser du har også, og veldig greit at det man pynter med kan være til nytte også. :)
    Ønsker deg en fin dag videre. :)
    Klem

    SvarSlett
  2. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  3. Du får meg alltid til å humre når jeg leser innleggene dine.
    Det blir morsomt å følge med på når de første eplene kommer på treet ditt. :)
    Jeg ble anonym først, men jeg er fremdeles Jeanette. Får ikke den inloggingen helt til alltid.

    SvarSlett
  4. Mamsen; må man, så må man! Jeg har selv et skap jeg har malt, hvor det påstås at jeg har ødelagt verdien det muligens kunne ha hatt ... javel, men hadde jeg ikke malt det ville det vært på dynga, enkelt og greit - det er VI som bestemmer! Og tusen takk for kommentar!

    Jeanette; du var den aller første som kommenterte hos meg, er så glad du er her igjen! Bra du sa fra det var deg; "unknown" så først litt skummelt ut =)

    SvarSlett
  5. Jeg blir så imponert over sånne som deg som klarer å svare på vanskelige spørsmål med en gang.
    Jeg har alltid et morsomt og treffsikkert svar klart- uken etter... ;)
    Det er ikke ofte jeg gjør annet på dataen enn å sjekke eposten og de tre siste hendelsene på facebook.
    Men de gangene jeg gjør mer enn dette er bloggen din obligatorisk. :)

    SvarSlett
  6. Hæ? Har jeg svart på et vanskelig spørsmål? Da bør du vite at jeg fremdeles gremmer meg over ting jeg burde ha svart for ti år siden, hehe!

    Du aner ikke hvor jeg setter pris på at du titter inn hos meg i rotet mitt! Det er jo så mange fantastisk stilige interiør der ute!

    Om at det så skummelt ut med "unknown", - jeg hadde nettopp vært innom yndlingsbloggen min "kåfjordolga" som skriver om sitt med fantastisk humor, og som hadde blitt oppdaget av en journalist i VG, og som bare hadde linket henne til forsiden i nettavisen.
    Vel vil man leses, men jeg fikk litt angst; fyttirakkern for noen stygge troll som er der ute, og å få dem på bloggen sin... fy! Hun tok det med sin sedvanlige humor, men dog...

    SvarSlett