Tarte aux Pêches

Det vokser et ferskentre i min hage, og som visstnok skal være grodd av seg selv fra en ferskenstein. Det gir en del frukt; de er små og flekkete, men er fantastisk søte. I fjor begynte jeg å legge dem på glass. Begynte så freidig med å skolde og skrelle, men gikk lei, og la dem bare ned med skinnet på.

Jeg trodde det skinnet ville være litt ekkelt, men i min selvkomponerte ferskenterte merker jeg det ikke i det hele tatt, så jeg la fersken på glass i år også, uten å styre med skrelling.

I dag er jeg så stolt av meg selv; jeg har nemlig bakt ferskenterte! Ikke at å bake er noen bragd, bragden for meg er at jeg jo bare har én brukbar hånd for tiden; DEN VENSTRE ...


Måtte få hjelp av mon chéri til å hamle opp med syltestrikken, men resten fikk jeg til helt alene, så det går framover!

Ops, måtte ha litt hjelp til å ta den ut av ovnen også...men NÅ er det lørdagskveld!

Bon appetit!

*Note to self: ta bilde uten blits neste gang, enn så lenge; bare gå fort og se glad ut!