PROBLEM!

Selvfølgelig elsker jeg loppis og bruktbutikker! Elsker alt som er gammelt, skeivt, rustent og brukt!
Hver landsby her har årlige "vide-greniers"; bokstavelig betyr det loftstømming, vi kaller vel det garasjesalg på godt norsk? Bruktbutikker åpner stadig, men der må man være kjapp, for de stenger igjen like fort som de åpner, og det gjør meg meget betenkt over å åpne noe sånt selv. Ja, for den tanken har jeg lekt mye med. Ikke for det...jeg ville aldri ha vært i stand til å gi fra meg noe som helst, tenk om det ikke får et godt hjem!

Denne matboksen er fra Emmaüs, som fungerer mer eller mindre som Fretex i Norge, og de er overalt.
(blomstene er fra Persilleparsellen)

Men som sagt; jeg har et problem. ENORMT problem: mon chéri har loppis-fobi! Ikke for at han ikke liker gamle ting, det er helt greit hvis det kommer hjemmefra, eller vi får det av noen vi kjenner. Han har vært med meg én gang til Emmaüs, -  han hostet, harket og nøs, og så måtte vi bare gå, ellers hadde han kastet opp i lokalet.
Det var en jernseng der jeg hadde lyst på, men - "tenk om noen har DØDD i den!!!" (jaha, dropper drømmen om jernseng...)
Så var det en lekker mugge der, perfekt til hjemmelaget vaniljesaus, men - "tenk om de som hadde den før var SPEDALSKE!!!" (greit, jeg dropper akkurat den, er ikke så nøye, har drøssevis; samler på mugger...)

LØSNING: Han slipper å være med når jeg er ute på jakt. Så dukker det bare opp ting. Og jeg ljuger. Vilt og hemningsløst, ingen skrupler. Han liker det jo, så lenge han ikke vet.